Store idrettsutøvere eller landslag leier ofte inn idrettspsykologer når de skal forberede seg til et viktig mesterskap. En idrettspsykolog kan gi utøverne det lille ekstra de trenger for å yte maksimalt, og dermed sikre seg de medaljene de drømmer om. Men en idrettspsykolog kan bare fungere som en veileder. Psykologen kan ikke vinne medaljene for utøverne, det må de gjøre selv. Derfor er ikke en psykolog en garanti for at man lykkes.

Fotball er veldig viktig i England, og da England skulle til VM i 2014, leide de inn flere idrettspsykologer for å sikre laget suksess. Store penger ble brukt, men resultatene uteble, og i ettertid stilte ekspertene seg mange spørsmål. Var idrettspsykologene verdt pengene? Hva var det egentlig som gikk galt? England var ikke favoritter da turneringen startet, og oddsen fikk rett i at de ikke gikk seirende ut av turneringen, til tross for hjelpen fra idrettspsykologer.

Hjemmelaget Brasil vant heller ikke turneringen, til tross for at også de satset store penger på idrettspsykologer, og også i Brasil stilte ekspertene de samme spørsmålene. Hva gikk galt? La psykologene for stor vekt på avslapping og indre ro, og ikke på fysisk styrke og utholdenhet? Spillerne gikk gjennom mange tester for å evaluere de psykiske reaksjonene i ulike situasjoner, og alt ble analysert til minste detalj. Men da de møtte Tyskland på banen, klarte ikke de brasilianske spillerne å kontrollere frykten sin, og da frykten begynte å ta over, ble spillet deres bare verre og verre.

Idrett handler veldig mye om det mentale, om å ha kontroll, og dersom man mister denne kontrollen, klarer man ikke å yte sitt beste. I stedet for å fokusere på avslapping, burde kanskje psykologene heller lært spillerne å håndtere frykt og stress på banen.